Hva er hiv?
Hiv (humant immunsviktvirus) er et virus som angriper kroppens immunsystem, spesielt CD4-cellene (T-celler) som hjelper til med å bekjempe infeksjoner. I motsetning til noen andre virus kan ikke kroppen bli helt kvitt hiv — når du har hiv, har du det resten av livet.
Uten behandling kan hiv føre til aids (ervervet immunsviktsyndrom), det mest avanserte stadiet av hiv-infeksjon. Aids oppstår når immunsystemet er alvorlig svekket, noe som gjør kroppen sårbar for opportunistiske infeksjoner og visse kreftformer.
Med effektiv behandling kan imidlertid utvikling til aids forebygges. Personer som lever med hiv og har en virusmengde som ikke kan påvises, kan ikke overføre hiv til seksualpartnere. Dette kalles U=U (Undetectable = Untransmittable, eller ikke-påvisbar = ikke-smittsom) og støttes av omfattende vitenskapelig dokumentasjon og global medisinsk konsensus.
Med riktig medisinsk behandling kan personer med hiv leve lange, sunne liv, ha forhold og stifte familie.
Symptomer og årsaker
Mange personer med hiv opplever influensalignende symptomer innen 2 til 4 uker etter smitte. Dette stadiet kalles akutt hiv-infeksjon. Symptomer kan inkludere:
- Feber
- Frysninger
- Utslett
- Nattesvette
- Muskelsmerter
- Sår hals
- Tretthet
- Hovne lymfeknuter
- Munnsår
Disse symptomene kan vare fra noen dager til flere uker. Noen personer føler seg kanskje ikke syke i dette stadiet, men de kan fortsatt overføre viruset til andre.
Etter det akutte stadiet går hiv inn i et klinisk latensstadium (også kalt kronisk hiv-infeksjon). I denne fasen er viruset fortsatt aktivt, men formerer seg på svært lave nivåer. Du kan være uten symptomer eller sykdom i denne perioden. Uten behandling kan denne perioden vare et tiår eller lenger, men hos noen kan sykdommen utvikle seg raskere.
Hvordan får man hiv?
Hiv overføres gjennom spesifikke kroppsvæsker når en person med hiv ikke har viruset under kontroll. Disse væskene inkluderer:
- Blod
- Sæd og precum
- Rektalvæsker
- Vaginalvæsker
- Morsmelk
De vanligste måtene hiv overføres på inkluderer:
- Seksuell kontakt: Å ha vaginal- eller analsex med noen som har hiv og som ikke har en ikke-påvisbar virusmengde, uten å bruke beskyttelse eller PrEP
- Deling av nåler: Deling av nåler, sprøyter eller annet injeksjonsutstyr med noen som har hiv
- Fra mor til barn: En hiv-positiv mor kan overføre viruset til barnet sitt under graviditet, fødsel eller amming dersom effektiv behandling ikke er på plass
Hiv overføres ikke gjennom spytt, svette, tårer, daglig kontakt som klemmer, deling av mat eller myggstikk. Personer som lever med hiv og har en ikke-påvisbar virusmengde, overfører ikke hiv gjennom sex.
Test og behandling
Testing for hiv
Hiv-testing er den eneste måten å vite om du har hiv. Det finnes tre typer tester:
- Antistofftester: Ser etter antistoffer mot hiv i blod eller munnvæske. De fleste hurtigtester og hjemmetester er antistofftester.
- Antigen/antistofftester: Ser etter både hiv-antistoffer og antigener. Disse kan oppdage hiv tidligere enn tester som kun ser etter antistoffer.
- Nukleinsyretester (NAT): Ser etter selve viruset i blodet. Disse er de dyreste, men kan oppdage hiv tidligst.
Tiden mellom når en person får hiv og når en test kan oppdage det nøyaktig, kalles vindusperioden. For de fleste tester er dette mellom 10 dager og 3 måneder.
Behandling av hiv
Selv om det ikke finnes noen kur mot hiv, kan antiretroviral behandling (ART) kontrollere viruset og bidra til å forhindre overføring til andre. Personer som tar hiv-medisiner som foreskrevet, kan oppnå en ikke-påvisbar virusmengde — noe som betyr at mengden hiv i blodet er så lav at det ikke kan oppdages med en standardtest.
Å ha en ikke-påvisbar virusmengde betyr at du ikke kan overføre hiv til en partner gjennom sex. Dette kalles U=U (Undetectable = Untransmittable, ikke-påvisbar = ikke-smittsom).
Det anbefales at du starter behandling så snart som mulig etter diagnosen. Hiv-medisiner bør tas nøyaktig som foreskrevet for å opprettholde en ikke-påvisbar virusmengde.
Forebygging av hiv
Du kan redusere risikoen for å få hiv ved å:
- Behandling som forebygging (TasP / U=U): Personer med hiv som tar antiretroviral behandling som foreskrevet og opprettholder en ikke-påvisbar virusmengde, kan ikke overføre hiv gjennom sex.
- PrEP: Pre-eksponeringsprofylakse er periodisk eller langtidsvirkende medisin som tas av hiv-negative personer for å forebygge smitte.
- PEP: Post-eksponeringsprofylakse er nødmedisin som må startes innen 72 timer etter mulig eksponering.
- Bruke kondom: Riktig og konsekvent bruk av kondom reduserer hiv-risikoen, spesielt når PrEP eller viral suppresjon ikke er tilgjengelig.
- Unngå å dele nåler: Del aldri nåler, sprøyter eller annet injeksjonsutstyr.
- Teste seg: Å kjenne din egen status og partnerens status muliggjør rettidig behandling.
Hiv og loven
Lover knyttet til opplysning om hiv varierer fra land til land og region til region. Noen steder har juridiske krav knyttet til opplysning i spesifikke situasjoner. Fordi lover endrer seg, er det best å sjekke med helsemyndighetene eller en pålitelig helseorganisasjon for å forstå hva som gjelder der du bor.
Fortell partneren din
Hvis du har hiv, bør du fortelle dine nåværende partnere og alle andre du har hatt sex med de siste 6 månedene. De kan ha hiv uten å vite det, så de bør også bli testet.
TellYourPartner.com hjelper deg med å sende en anonym hiv-melding, slik at du kan varsle partnere om at de har vært i kontakt med en infeksjon uten å oppgi navnet ditt.